Kjøkkenkroken

Mine besteforeldre hadde nok mange fine stunder ved dette respatexbordet. Fine samtaler, bestemor som satt med håndarbeid og bestefar ved siden av, hverdagsmiddager, kaffebesøk... 

Mang en gang så de nok ut av vinduet. De hadde en helt annen utsikt enn oss, lang der oppe i nord. Ut mot havet. Mot måker og fiskehjeller, fiskebruket på kaia, midnattsol og moltebærmyra. Kanskje en rein på andre siden av fjorden. Øde strekninger. En hund hos naboen. Deres faste måse-venn som alltid fikk mat utenfor vinduet. 
Vi har en litt mindre spennende utsikt fra vårt kjøkken. Men bordet det samme. Og følelsen av å sitte ved det samme bordet som de en gang gjorde, den er jeg så glad i. Og så jeg liker at vi ikke har åpen løsning -men en god gammel kjøkkenkrok. 

My grandparents surely had a different view than us, far up north in Norway. They could watch the midnight sun from their kitchen, the northern lights dancing, the stockfish hanging and the fishermen working. I get a good feeling sitting by my grandparent´s old table, knowing they once did the same.

Hyllefix

Nederst i Markveien på Grunerløkka ligger en fantastisk morsom butikk som selger norskroduserte ting&tang. Alt mulig. Kort, klær, ørepynt, votter, skrivebøker, leker, bånd.... Skaperverket heter butikken. Kjente igjen mange fine saker fra Epla.no der.

Jeg forelsket meg i merket Ola&Kari.no. Disse permpynterne var bare for morsomme til å gå fra. 

Jeg visste de ville gjøre seg i bokshylla vår!

I fell in love with this norwegian brand Ola&Kari.no when I went shopping in Markveien in Oslo (Grunerløkka). I found these in the shop called Skaperverket. And I knew they would look good in our (box)shelf. 

Reddet papir ble bok

Vi møttes for første gang i papirkjelleren i House of Norway.  Det var forresten et helt utrolig sted for de av oss som lett forelsker seg i fine papir...

Det var kjærlighet ved første blikk. Først fargen, så teksten på forsiden.

  

Og etterhvert som vi ble bedre kjent, fant jeg ut at den var fantastisk også på innsiden. Enda bedre enn på utsiden faktisk. 

Hvert ark er et reddet stykke papir fra India, brettet med printsiden inn og satt sammen til en bok. Fantastisk smart.

Det er det indre som teller! 

Et møblert hjem

Jeg har hatt en fin vinterferie. Blandt mye annet kos fikk jeg campet hos gode venninner. Her er noen bilder fra leiligheten til en av dem. Jeg liker den gjennomførte stilen med teakmøbler fra 1950-60 tallet i den ellers hvite leiligheten. 

Fin kommode ønsket meg velkommen i gangen. Bildet over har min venninnes mor brodert da hun var ungdom. Tidene forandres med andre ord. Noe for dagens ungdom? Nuvel.

For et gjesterom. Bildene over sofan er tatt på Cuba mener jeg å huske. 

I dette herlige sengetøyet fikk Rara inntatt sin skjønnhetssøvn etter jenteskravling i halvsøvne. Hun var mett og glad etter middag og langt besøk hos en annen god venninne.  

Finfin symaskinkoffert. 

Og for en lampe de hadde i stua! Fargene er bare helt nydelige. Og den virker, i tipp topp stand. 

Venninden disket opp til RareRina og en av de rugendende vennindene i flokken. Den nydeligste frokost ble servert på fine retrotallerkener og blondeduk. Et møblert hjem allerede. 

Her kunne vi tatt oss en sherry eller tre. Men vi droppet det. I stedenfor ble det vandring på Grunderløkka, lunch på Villa Paradiso, yoga i kvellinga og en ny camp på kvelden. Jeg er så heldig som har så fine venner. Skulle ønske alle bodde nærmere. Men det er fint å reise på besøk også.


I´ve enjoyed my winter holiday visiting good friends. These pictures are from one of my good friend´s flat. I like her retro style. I really love my friends. I hope they´ll soon move closer so I can see them more often. 

A material girl?

Hvorfor blogger jeg? Er det for å vise hvor flink jeg er, for å bli sett, få tilbakemeldinger? Det er et interessant fenomen. Hvorfor blogger vi?


Jeg synes til tider vi kan virke som en hel gjeng med "material girls" som viser frem de fine tingene vi har eller vil skaffe oss. Vi skryter av hva vi lager og gjør. Men hva er så galt med det? Jeg digger at janteloven er stuet vekk her inne. Alle er positive, gir fine tilbakemeldinger og vi backer hverandre opp. Det er en genuin fokus på gleder i livet, de små ting, øyeblikk, tanker og refleksjoner. Det er lekre bilder, fine farger og gode ord. Hvem trenger ikke det i en skitten, fordervet verden? 


For meg har blogging blitt min egen lille verden. Jeg kan skride inn når jeg vil. Her finner jeg avveksling fra hverdagen. Inspirasjon tas med herfra og ut til min egen virkelige verden. Jeg setter triste tanker på pause, tårene tørker, dumme tanker viskes bort av de glade fargene og fine ordene her inne.


Jeg velger å blogge om materielle ting, ja. Så er dette en materiell inspirasjonsblog, og ikke en tankeblog. Jeg har som prinsipp å holde det private for meg selv. Legger aldri ut bilder av meg, familie eller venner. Skriver ikke om tanker og følelser. Jeg opplever fine øyeblikk hver dag sammen med familie, kolleger og venner. Jeg skriver bare ikke om det. Er jeg overfladisk og materialistisk?


Det kan nok virke slik for de som ikke kjenner meg, som ikke har møtt meg. Dere som møter meg her inne får ikke høre om sykdom som rammet familien i fjor, om de månedlige nedturene, om redselen som blir sterkere, om frykt, om uenigheter, om tånegler og legghår. Om ønskene som ikke alltid kan innfris. Om ventingen, håpet og spenningen. Om sammenlikningene, følelsen av å mislykkes og om valgene. Dere hører heller ikke om hvor glad jeg er for å ha en stor familie, mange herlige venninner, fine kollegaer og en super kjæreste. Jeg skriver ikke om middagene jeg nyter, om vinen var god, om ordene min niese sa, om hvor stolt jeg er av mine tantebarn, hvor glad jeg blir av å kjenne sola varme ryggen, om gleden av å komme inn i huset vårt og mannen har fyrt, om å stå på trappa og se på stjernene og månen, å våkne til fuglekvitter, å høre snøen knase under skoene, å gå ut fra jobb og det enda er dagslys, å sovne tett inntil kjæresten, og våkne likedan, kjenne kaffelukta, drikke ordenlitg appelsinjus, kjenne lukten og varmen fra peisen, tenne stearinlys hver kveld, glade fjes som takker for yogaøkten jeg ga dem, å nyte en kanelbolle & kaffelatte på min favorittcafé med gode venninner - om de små ting som jeg setter stor pris på i hverdagen. 


Dere får bare se de materielle tingene jeg lager. Fine saker. Min flukt fra virkeligheten. Min lille verden her inne. Her fremstår jeg som flink, ryddig og kreativ. Likevel er jeg et menneske av kjøtt og blod, med tanker og følelser. Jeg vil bare ikke legge dem ut her for gud og hvermann. Men de er der, de kommer på et vis ut gjennom det jeg produserer. Så jeg bruker dem til noe positivt, noe jeg liker. Et håndfast bevis på at jeg kan noe. Jeg får det til. Jeg kan lage noe. Det er en god følelse å se et ferdig produkt. Og det er morsomt å vise det frem. Akkurat slik noen gjør med barna sine. De beste produkter i verden. Og det er godt å få positive tilbakemeldinger. Er det ikke litt derfor vi blogger?


Jeg ble satt på disse tankene nå i morges. Jeg har vært ute og reist, shoppet til meg selv og bare nytt sol og småvår sammen med gode venninner. Vi har gått i byen, på café, slarvet og koset oss med god mat. Er det noe galt i det? Jeg nøt hvert sekund. Men det er fordi jeg synes jeg fortjente det. Det siste året har vært tøft. Nok om det. Men jeg fortjente å kose meg. Uten dårlig samvittighet. Så jeg følte nesten jeg måtte forsvare meg da noen påsto jeg var materialistisk og opptatt av gale verdier. Hva vet de egentlig om meg?


Jeg håper du også tar deg tid til å lese dette innlegget hos Frk. Fosli her. Hun sier det så godt. 


Nå skal jeg ut og nyte det virkelige livet. Snart kommer det flere materielle innlegg her. Dette er jo tross alt en blog for slikt.


"And I am a material girl!"