Tantetid

Jeg er så heldig å ha seks tantebarn. To av dem var her i går. Jentedag med lakking av negler, smurfedisco, perlearmbånd og masse kos.   

Ei av dem lærte seg også å sy, og fikk laget seg en liten posebag av sin gamle t-skjorte. Veldig stolt tante. Og niese. 

Soveromfix

I fjor kjøpte vi vårt første hus. Fra 1952. Bloggen skulle handle om oppussingen. Men så kom en voldsom skapertrang i tillegg, så det ble en redesign/søm/interiørblog. Mye å gjøre i huset, men mest estetiske løft som maling. Mye maling. Vi har siden da malt to soverom, en stor stue, en leilighet i kjelleren og totalfiksa badet. Med utrolig god hjelp fra familie og venner. Og så har jeg dillet og dallet med annet inendørs. Men det vet du allerede. 

Slik så soverommet ut for et år siden. Endelig soverom med skråtak. De tidligere huseierne hadde heldigvis bygd inn skyvedørsgarderober. Perfekt. I tillegg var det et meget pussig hull over det innebygde skapet. Og dører med Hovamål på. 

Da vi begynte å rive det aprikosfargede fant vi ikke mindre enn to nydelige tapeter under. Først dukket en opp, så en til. Men de var dessverre for ødelagt til å beholde. Jeg tok likevel bilder slik at de eventuelt kan lages på nytt som fototapet.

Med god malehjelp fra familie og venner malte vi de to soverommene i fargen chi.  Raremannen lagde like så godt en egen dør til det mystiske hullet. 

Lysere tider. Chi. Glade fargeinnslag. Det ble finere enn forhenget, sant? Vi lurer enda på hva de hadde inni der... 

Favorittstol arvet fra mammas onkel. Tror den er fra 60-tallet. Herlig knagg fikk vi i innflytningsgave fra en venninne. Og endelig er den hengt opp.

Styggfin lampe som samboeren har hatt så lenge jeg har kjent han. Før tålte jeg den ikke. Nå digger jeg den. Kan gi to lysstyrker, og være lang eller kort. Den blir mens vi venter på at lampene som fulgte med huset skal tørke. Nå angrer jeg nesten på at de ikke er gule lengre. Jeg visste det!


Our house make-over started a year ago. We bougt an old house last spring, and this is how our bedroom look like after painting it in chi. 

Passe fine soveromsgardiner

 

I et år har vi hatt gammelrosa soveromsgardiner. Eneste rommet med gardiner. Fra en bruktbutikk. Tykt, deilig gardinstoff. Bestemorgardiner. Tenk at det gikk gjennom kontrollen. Rosa gardiner! Men i sommer vil vi ha litt luft. Lys. 

Hvite gardiner. Billige. Men ikke fint med sånne knytebånd oppe. Synes jeg. Så jeg klipte dem av, strøk ned en brett og sydde kant. Da var det bare å tre gardinene på gardinstanga. 

Så var de litt for lange. Måtte sys opp og klippes av. Men det ble fint. Føles som å våkne i et sommerhus på sørlandet hver morgen. Jeg leker iallefall det. Alt er lyst og fint. Og så kommer raremannen med kaffe på senga. Jeg er heldig jeg!

I had to fix our new white curtains. Just cut of the bands meant for hanging, then sew a new line so I could put them on. Finally I had to make them a bit shorter. Now I feel like waikung up in a summer house every morning. Coffee in bed is lovely. 

Mitt største stykke søm

Mitt månedlige sinne. Min nedtur. Frustrasjon. Villrede. Alt er svart. I en dag. Sint energi utnyttet til å bare gjøre det-gjennomføre mitt store prosjekt: teppe. Fargeterapi. De nydeligste sengetøy fra 70-tallet. Energikick i hver farge. Hver blomst. Lange remser. Agressiv søm. Brom brom. Bordbrikker. Laken som er for lite til seng for to. Alt fikk gjennomgå. Og jeg er kokfornøyd! Nå gleder jeg meg sannelig til høsten. Legge et pledd inni og bare krype under. For det er sydd som et dynetrekk. Fyre i peisen. Mmm. Men nå er det sommer og funker fint som både sengeteppe og sofapynt. Valgets kval, hvor skal det få bli?

Finally I made my own blanket out of vintage beddings, some new fabric and a sheet we no longer use. All my anger into a big, happycoloured rug. I´m looking forward to autumn already.