Fin i formen

Fat og selvmalte blomsterkrukker ble med hjem fra fiinloppis. Noe ut, annet inn.


Selling stuff gives room for some old news.  

Det var en gang

Når man har pusset opp og roet ned, glemmer man fort hvor mye man har gjort. Jeg glemmer stadig vekk at det så slik ut før. Jeg glemmer også at døren var aprikosfarget før det igjen, og et vers fra Håvamål sto på døra. Synd å male over egentlig, men fargen var ikke god. Men jeg synes det er på sin plass med en liten påminnelse av og til. Så det har vi fått opp. God natt. 

I tend to forget how it all was before. I seem to forget this, and this door looking like an apricot with a poem written on it. 

Eggs

I dag blir det egg. 

Push it

Han er blitt en stjerne. En pop art stjerne. Med en historie som hentet fra en amerikansk film. Fra rennestein til blitsregn. Du husker Soft City? Kult å stikke innom åpning av utstilling og treffe på denne karen her. Selveste Pushwagner. I Romsas. Som attpåtil signerer, kjefter og forteller rare historier. Jeg falt for brain center. Men alle bildene ble litt for dyre for meg, så jeg kjøpte med meg katalog. Som jeg fikk signert. Før han slengte fra seg tusjen, ropte: "SÅNN!" og marsjerte ut med rødvinsmelkeglasset sitt. Han var nok røyksugen. 

Pushwagner is in town. And I´ve met him. Hello. 

Chai valla

Hurray. This tea is in town. The spices remind me of hot chai on cold, nice mornings in Copenhagen. My friend making tea and acting like a little indian waiter. And my other friend talking about that little table on wheels we had to get. Every time I take a sip and feel the smell of it I remember this happy moment with my friends.  Namaste.