Kjøkkenkroken

Mine besteforeldre hadde nok mange fine stunder ved dette respatexbordet. Fine samtaler, bestemor som satt med håndarbeid og bestefar ved siden av, hverdagsmiddager, kaffebesøk... 

Mang en gang så de nok ut av vinduet. De hadde en helt annen utsikt enn oss, lang der oppe i nord. Ut mot havet. Mot måker og fiskehjeller, fiskebruket på kaia, midnattsol og moltebærmyra. Kanskje en rein på andre siden av fjorden. Øde strekninger. En hund hos naboen. Deres faste måse-venn som alltid fikk mat utenfor vinduet. 
Vi har en litt mindre spennende utsikt fra vårt kjøkken. Men bordet det samme. Og følelsen av å sitte ved det samme bordet som de en gang gjorde, den er jeg så glad i. Og så jeg liker at vi ikke har åpen løsning -men en god gammel kjøkkenkrok. 

My grandparents surely had a different view than us, far up north in Norway. They could watch the midnight sun from their kitchen, the northern lights dancing, the stockfish hanging and the fishermen working. I get a good feeling sitting by my grandparent´s old table, knowing they once did the same.