Jeg kommer som smått tilbake. Den siste uka har det blitt både bær og nakne tær. Tid på landet har gjort godt. Med familie, venner og det aller beste: bare oss. Det er fint å ha gode dager sammen, bare vi to. Det er bra vi holder ut, i de gode og onde. Ikke en dag har gått uten at jeg har tenkt på det som har hendt her til lands. Det er uvirkelig og fælt. Og sterkt. Rørende å se hvordan alle har stått sammen. Brukt ord. Grått sammen. Klemt. Og fokusert på det største av alt- kjærligheten.
Så, vi vender tilbake. Det er jo det man må, ikke sant? Uansett hvordan det er. Vi må bare stå han av, som vi sier her nord. Det er det som noen ganger er så vanskelig. Å ri stormene som kommer litt etter. Det er slik min sommer har vært. Heldigvis skinner sola litt innimellom alle stormene.
I´m returning. As we all havne to. The last week has been very special in Norway. I´m glad I´ve spent it with my big love, some family and friends in the countryside. Just each other and our beautiful nature. Every day my thoughts have been with the ones who´s suffering after the attack. And I have to say, I´m so touched by the warmth from all over the world. I guess we´re all back to the 70´ies: make love, not war.
De vonde følelsene har vel alle og enhver kjent masse på i løpet av den siste uka, så det gjør så indelig godt å kunne se samholdet og kjærligheten som springer ut av det tragiske.
SvarSlettHåper du får en flott helg, og at bær og nakne tær rekker litt til!
Eg forstår. Det har vore vonde siste veker. Men me står han av. Me må det. Og dagane blir bedre sakte. No håpar eg berre at den nye nasjonale bølga med kjærlighet og godhet fortset. Det kan komme noko godt ut av noko vondt.
SvarSlettForresten så diggar eg koffertane dine! Og hjorten!! Sååå fin!
God klem