Nytt prosjekt

Dette innlegget skrev jeg for en liten stund siden, klart til å poste etter at jeg hadde sjekket at alt var ok:

"Det har vært forholdsvis rolig på den kreative biten de siste månedene. Lite tips og hjemmesnekra saker fra denne kanten kan man si. Men det har sin forklaring. Jeg jobber for tiden med en veldig stor produksjon - den største av de største. Og da går man vel inn i en slag boble da? Ingenting annet blir viktig. Men nå kjenner jeg det begynner å klø i syfingrene igjen, og jeg har klippet ut noen lapper til et teppe. Tror dette kan bli meget spennende."

Men slik ble det altså ikke. Ikke denne gangen heller. Men jeg fikk være i bobla i nesten 4 måneder. Kjenne på frykten, spenningen, følelsen av å endelig gjøre noe viktig. Kjenne meg som en del av verden, endelig kjente jeg meg litt som de andre. Klarte såvidt slippe frykten, tørre tro at nå, NÅ skulle det gå bra. Vi hadde begynt å glede oss. Se det for oss. Tørre tro at det var sant. Så kom smellen. Igjen. Større denne gang. 

En helvetesuke er bak oss. Soldagen ble den mørkeste jeg kan minnes. Tida ligger foran oss. Jeg gruer meg. Men vi har hverandre, vi har familie og venner som støtter. Vi er heldige som har så mange fine folk rundt oss. 

Men veien er lang og tung, og jeg vet det vil bli mange stunder fremover. Slik det har vært før. Og sikkert mange flere innlegg her. For jeg ser at dette er min kanal ut. Jeg trenger å ha noe å puske med i det ellers så meningsløse. Så da blir jeg mer opptatt av ting og tang. Vil endre noe konkret. Lage noe. Produsere. Se resutater. Ha kontrollen. Fokusere på noe annet enn mine egne problemer. Det er vel på en måte bra det. Da ting var fint og spennende ting skjedde i livet mitt, følte jeg ikke behov eller lyst til å blogge. Pussig. 

Dette diktet sendte min søster meg. Er vel noe i det. Og noe å jobbe med. 

Kan du smile gjennom tårer
når din drøm blir knust til støv?
Kan du skimte nye vårer
gjennom høstens visne løv!

Kan du glemme sorg og smerte,
spott og urett, hån og svik-
uten bitterhet i hjertet
er du meget, meget rik!

"It has been a quite uncreative period for me lately. That´s because I´ve finally started on my biggest project ever-and it´s really exciting. I guess it´s quite normal to live in a bobble for a while then. Now I feel the need to do some more creative stuff again, and I´ve cut out these parts for a blanket. This is fun."


I wrote this a week ago. Now everything is changed. We´re back to scratch. A terrible week. Days go by, and I hope to be back again in some time. I need to do something, make something, rearrange stuff. Not today. But someday.