Waiting. Just waiting. Spending a lot of time on the coach. Looking around. Wanting to change something. Add. Remove. Paint. Something seems to be wrong with our dining-part of the livingroom. Such a nonimportant detail. Almost making me mad. So after some advice on instagram I added a mat under our table. And Elkika made a dripping area to our big wall art. Yeah. So much better. Those hormones!
Åh, ventetid, ventetid, ventetid! Kjenner meg sånn igjen! Fikk en liten datter for snart 10 måneder siden, og kjenner meg ekstremt godt igjen i beskrivelsene dine ovenfor. Lykke, lykke til med kommende dager og tiden fremover. Du har forresten en utrolig nydelig blogg! Ikke verst at du har overskudd til å drive med sånne ting om dagen da! Skjønt, er kanskje godt å få tankene over på noe annet enn kun fødsel og graviditet. Så vakker lysestake på bildene i dette innlegget. Jeg hadde lenge dilla på gult, men pakket mye vekk da det ble litt for mye av det gode en stund. Nå ble jeg jommen inspirert til å ta det frem igjen gitt. Og du, husk, - hormonene er din venn nå om dagen, hvor enn plagsomme de måtte være. Kroppens fantastiske måte å forberede seg på. Så gjelder det bare å holde ut og glede seg til det underet som snart kommer. Klem fra Beate i Skien
SvarSlettTusen takk Beate. Utrolig rar den kroppen. Og fascinerende! Godt å vite det er de som styrer litt nå, at det ikke barne meg.
SvarSlettOg gult er kult. I små doser ja. Finn frem fargene du, da blir det nesten vår i heimen. Kjenner jeg gleder meg til flere innslag her også. Etterhvert. Nå er det om å holde ut.
Klem til deg