Uten ord

Jeg blir rørt langt inn i hjerterota. En blyant tenker du. Mer enn det, tenker jeg. En gave som viser at avsender kjenner meg. Tenker på meg. Når hun går rundt og ser på ting på et museum. Og vet at denne er meg. For hun husket nok denne posten jeg laget for en stund siden. Da jeg var tom for ord. Hva skal man si. Nå. Tusen takk. Helt til Danmark. 


My friend knows me so well. She probably remembered my old post, from a period without words. Thank you so much.