Ko Ko

 

 

  
Jeg gikk en tur til byen
og søkte gatens ro.
Da kjente jeg fra siden
en ting som sa Ko Ko. 


Ko ko, ko ko, ko ko, ko ro ko ko!


Skulle bare til byen i går. En liten tur. Cafe med Elkika. Skravling. Kaffe. Kos. Så skulle vi bare innom brukthandelen i gata. Bare se litt. Skulle bare. Og der sto de og ropte på meg.
I dag gikk jeg rett på bruktmarkedet. Hadde glemt at det var. For noen kupp som ropte på meg der! Rett før stengetid. De fine øredobbene glemte jeg helt ta bilde av i susen og dusen. 




Some nice things from a second hand store and a marked I just ran in to right before closing time. Bargains I didn´t need, but like a lot. Oh well, we needed bowls for soup. I plan to eat a lot of soup this winter. I promise. 

Favoritter

Fine stolen har sneket seg ned fra soverommet. La stå. Dessuten nyter jeg skumringen som kommer snikende hver kveld. Jeg kan tenne lys, og liker at det lyser i de gamle lampene. Nå gleder jeg meg til å hente frem enda flere lamper. Men sommeren får være med videre. Grilla grønnsaker med hvitløk-i-olivenolje er sommerens hit. Og angående olivenolje, skal jeg vise dere noe lurt. Til utvortes bruk. Kommer snart. På en blog nær deg. 


Finally it´s getting almost dark in the evening, and I can lit candles and lamps. But one of my summer favorites is following me into autumn: grilled vegetables with garlic-in-olive oil. Croatian style. Furthermore, I´ll soon show you what more you can do with that wonderful oil. 

Gøy på landet

Det er befirende. Å bare ha det mest nødvendige. Der og da. 
Hav. Luft. Sol. Kjærlighet. Klesvask i det fri. Bare tær. Kjæresten. Nesten tomme skap. Det enkle er og blir vel det beste. Når man ikke har det slikt hver dag. 


Lovely days by the cottage. All you need is love. 

Å tenke koffert

Sambo liker ikke vesker som slenger. Og vesker som øker i omfang. Jeg ønsker meg knagger eller et fint sted å henge dem. Synlig. For litt av vitsen er å ha dem lett tilgjengelig, slik at de blir brukt. Så jeg la dem over i bursdagskofferten. Synes egentlig den må få egne ben å stå på snart. Nå er veskene iallefall litt bortpakket, men likevel tilgjengelige.


My boyfriend dislike all my bags laying around. And I wish for a nice place to hang them so I can see them. I need to be reminded, otherwise they won´t come out. So I put them in my suitcase. Now they´re kind of put away, but still easily available in the hall. Maybe I should give my suitcase some legs instead of a chair?

Å vende tilbake

    
Jeg kommer som smått tilbake. Den siste uka har det blitt både bær og nakne tær. Tid på landet har gjort godt. Med familie, venner og det aller beste: bare oss. Det er fint å ha gode dager sammen, bare vi to. Det er bra vi holder ut, i de gode og onde. 
Ikke en dag har gått uten at jeg har tenkt på det som har hendt her til lands. Det er uvirkelig og fælt. Og sterkt. Rørende å se hvordan alle har stått sammen. Brukt ord. Grått sammen. Klemt. Og fokusert på det største av alt- kjærligheten. 
Så, vi vender tilbake. Det er jo det man må, ikke sant? Uansett hvordan det er. Vi må bare stå han av, som vi sier her nord. Det er det som noen ganger er så vanskelig. Å ri stormene som kommer litt etter. Det er slik min sommer har vært. Heldigvis skinner sola litt innimellom alle stormene. 


I´m returning. As we all havne to. The last week has been very special in Norway. I´m glad I´ve spent it with my big love, some family and friends in the countryside. Just each other and our beautiful nature. Every day my thoughts have been with the ones who´s suffering after the attack. And I have to say, I´m so touched by the warmth from all over the world. I guess we´re all back to the 70´ies: make love, not war.